Gjøringsinstituttet
Denne diplomoppgaven undersøker hvordan design kan bidra til å styrke statens evne til å håndtere komplekse samfunnsutfordringer gjennom mer utforskende og tilpasningsdyktige arbeidsformer i departementsfellesskapet.
Med utgangspunkt i utredningsinstruksen, har vi utviklet Gjøringsinstituttet, et fiktivt, men prinsipielt rammeverk for hvordan staten kan styrke sin prosess- og metodekompetanse.
Forslaget består av tre hovedkomponenter: et iterativt metodisk rammeverk for utredningsinstruksen, et utviklingsorgan for prosessveiledning, og et erfaringsbibliotek for læring og deling på tvers av departementene.
Gjennom samtaler og workshops med over 50 ansatte i departementer og underliggende etater, samt eksperter innenfor og utenfor norsk offentlig forvaltning, har vi fått innsikt i hvordan dagens system fungerer – og hvor det skorter. Vi har observert at nye arbeidsformer ofte oppstår i organisasjonens periferi, men at de sjelden får gjennomslag uten støtte fra sentrum. Vi har også sett hvordan lineære prosessforventninger, tidspress og konservative kulturer begrenser rommet for utforskning.
Vår tilnærming bygger på prinsippet om friksjon som forutsetning for fremgang. I stedet for å forstå avvik og usikkerhet som risiko, foreslår vi at det kan være nødvendige drivere for gode prosesser. Vi foreslår å gjøre utredningsinstruksen til et iterativt verktøy, hvor prosessen formes av innsikt og å ta steg tilbake. Vi argumenterer også for at det trengs en sentral aktør – DUO, Departementenes utviklingsorganisasjon, som gir legitimitet og støtte til eksperimentering. Til slutt foreslår vi et felles, digitalt verktøy i form av et erfaringsbibliotek, som skal gjøre det lettere å lære av hverandre og spre kunnskap om metode på tvers.
Oppgaven er et forsøk på å materialisere en pågående diskusjon i forvaltningen om nye arbeidsformer i møte med en verden i endring. Gjennom Gjøringsinstituttet håper vi å bidra til en ny forståelse av hvordan beslutningsgrunnlag utvikles, og hvordan design kan støtte en mer åpen, reflektert og fremtidsrettet forvaltning.
Forslaget består av tre hovedkomponenter: et iterativt metodisk rammeverk for utredningsinstruksen, et utviklingsorgan for prosessveiledning, og et erfaringsbibliotek for læring og deling på tvers av departementene.
Gjennom samtaler og workshops med over 50 ansatte i departementer og underliggende etater, samt eksperter innenfor og utenfor norsk offentlig forvaltning, har vi fått innsikt i hvordan dagens system fungerer – og hvor det skorter. Vi har observert at nye arbeidsformer ofte oppstår i organisasjonens periferi, men at de sjelden får gjennomslag uten støtte fra sentrum. Vi har også sett hvordan lineære prosessforventninger, tidspress og konservative kulturer begrenser rommet for utforskning.
Vår tilnærming bygger på prinsippet om friksjon som forutsetning for fremgang. I stedet for å forstå avvik og usikkerhet som risiko, foreslår vi at det kan være nødvendige drivere for gode prosesser. Vi foreslår å gjøre utredningsinstruksen til et iterativt verktøy, hvor prosessen formes av innsikt og å ta steg tilbake. Vi argumenterer også for at det trengs en sentral aktør – DUO, Departementenes utviklingsorganisasjon, som gir legitimitet og støtte til eksperimentering. Til slutt foreslår vi et felles, digitalt verktøy i form av et erfaringsbibliotek, som skal gjøre det lettere å lære av hverandre og spre kunnskap om metode på tvers.
Oppgaven er et forsøk på å materialisere en pågående diskusjon i forvaltningen om nye arbeidsformer i møte med en verden i endring. Gjennom Gjøringsinstituttet håper vi å bidra til en ny forståelse av hvordan beslutningsgrunnlag utvikles, og hvordan design kan støtte en mer åpen, reflektert og fremtidsrettet forvaltning.
For å ytterligere beskrive vår leveranse, har vi beveget oss inn i metaforenes verden. Vi presenterer derfor litt luft, en ballong, et snøre og en stein.
For at intensjonen bak den nye veilederen til utredningsinstruksen skal kunne anvendes, blåser vi den inn i en ny beholder i form av et metodisk rammeverk som behandler instruksen som iterativ.